Regino Montes, direktøren for det nasjonale instituttet for urfolk, sto midt i dette landskapet og insisterte på at universitetet, Universidad de las Lenguas Indígenas de México (ULIM), ikke skulle være en ensidig konstruksjon skapt ovenfra. Han så for seg et sted der de gamle lydene ikke bare ble arkivert, men praktisert og foredlet. I et land der 364 språklige varianter trues av stillhet etter hvert som de eldste faller fra, ble de to hektarene med fellesjord i Milpa Alta et fysisk fundament for en kulturell motstand.
Valget av sted er ikke tilfeldig. Milpa Alta har i generasjoner vært et tilfluktssted for nahuatl-språket i utkanten av den ekspanderende storbyen Mexico City. Her er ordene knyttet til jorden, og det er herfra de nye studentene skal lære å bære sine tradisjoner inn i en moderne akademisk kontekst. Det var de lokale myndighetene i Santa Ana Tlacotenco som personlig godkjente overføringen av territoriet, en gest som forvandlet statlig politikk til et felles menneskelig anliggende.
Bertha Dimas, som koordinerer arbeidet med utdanning og kulturarv, beskriver oppgaven med en nøktern tyngde: Målet er at ikke ett eneste språk til skal gå tapt. Universitetet tilbyr fire spesialiserte grader, fra tolking og oversettelse til urfolkslitteratur. Studentene evalueres ikke bare gjennom teoretiske prøver, men gjennom praktiske prosjekter ute i sine egne lokalsamfunn, der de må bevise at språket de studerer faktisk vinner nytt terreng i hverdagen.
Gjennom en formell presidentordre ble institusjonen etablert som en uavhengig instans med egne midler, men dens sanne styrke ligger i tilliten fra menneskene i høylandet. Når de unge studentene nå samles i klasserommene, er det ikke bare for å tilegne seg kunnskap, men for å sørge for at de intrikate tankesettene som ligger gjemt i Mexicos mange tungemål, fortsatt skal ha en stemme i fremtiden.