Gutten, som i medisinske rapporter kun omtales som barnet fra Bassos, var truffet av et haglskudd som hadde revet bort hud, muskulatur og de livsviktige blodkarene i det høyre benet. Da han nådde frem til akutten, etter den 15 kilometer lange ferden fra landsbyen, var situasjonen kritisk; uten umiddelbar inngripen ville koldbrann gjort amputasjon uunngåelig i løpet av få timer.
Professor Wael Ayyad, leder for plastisk kirurgi, tok beslutningen om å forsøke en rekonstruksjon. Han delte teamet sitt i to grupper som arbeidet samtidig: Mens den ene gruppen renset skadestedet og klargjorde det eksponerte beinet, høstet den andre gruppen en transplantasjon bestående av hud og muskulatur fra guttens egen rygg.
Arbeidet krevde en tålmodighet som grenset til det meditative. Gjennom kirurgiske mikroskoper måtte legene gjenforene arterier og vener så tynne at tråden de brukte var finere enn et øyenvippehår. Hvert sting måtte sitte perfekt for at blodet igjen skulle kunne strømme fritt og gi liv til det nye vevet.
Etter tolv timer kunne teamet endelig løsne klemmene. En svak rødme spredte seg langsomt over barnets fot – et sikkert tegn på at sirkulasjonen var gjenopprettet. Gutten ble flyttet til intensivavdelingen for barn, hvor han nå følges opp med et rehabiliteringsprogram for å lære å gå igjen på det benet som for bare få dager siden ble ansett som tapt.