I fem dager i juni 2025 gravde arkeologene Romina Canova og Stefania Chiavassa Arias ut funnstedet. De hører til arkeologigruppen for de sørlige Cumbres Calchaquíes ved CONICET og Universidad Nacional de Córdoba. Med seg hadde de Osvaldo Díaz fra provinsens direktorat for kulturarv og forskerne Francisco Franco og Gonzalo Moyano. Først trodde de at levningene kom fra minst to personer. Analysene i laboratoriet viste at det var fire: tre unge menn på rundt tjue år og et lite barn.

De var gravlagt en gang mellom år 400 og 900, og ikke tilfeldig. Rundt dem fant arkeologene spor etter samlinger og offergaver, skår av dekorert keramikk, en pilspiss av kvartsitt og bein fra dyr, blant annet kameldyr og fugler. Mennesker hadde samlet seg her for å ta farvel.

Anfama ligger på østsiden av Cumbres Calchaquíes, rundt 1750 meter over havet, i fjellskogen som kalles Yungas. I 2016 gikk det ingen bilvei dit, og fra nærmeste by tok det sju til åtte timer å gå. Arkeologene har arbeidet i dalen i mer enn ti år. De har funnet igjen jordbrukslandsbyer fra det første årtusenet, med runde steinhus der veggene var nesten to meter tykke. Hvert hus hadde plass til opptil tjuefem mennesker, og noen av dem var bebodd i seks-sju hundre år. På terrasser i fjellsiden dyrket folk mais, bønner og gresskar. Den andre calchaquí-krigen på 1600-tallet bidro til å bryte opp denne måten å leve på.

Da forfedrene skulle tilbake, samlet folk seg ved El Duraznillo. Santos Pastrana ledet seremonien. Ved siden av Cecilio Álvarez sto tidligere cacique Antonio Carranzano, Alejo Azar fra Tafí del Valle, Alberto Antonio Romano fra Mala Mala og Gerardo Alvi, som representerte samfunnet i Raco.

Arkeologene hadde pakket hvert av de fire inn i sitt eget teppe. De ble lagt i jorden igjen, noen få meter fra der veiarbeiderne hadde sett de første beinbitene. Med i graven fikk de keramikken som var funnet sammen med dem, og nye gaver fra de levende.

Diaguita-samfunnet i Anfama har vært offisielt registrert som urfolkssamfunn siden 2008. En argentinsk lov fra 2001 gir urfolk rett til å kreve tilbake levningene etter sine forfedre fra museumssamlinger. De fire fra El Duraznillo havnet aldri i en montre. De var borte fra jorden i litt over et år, lenge nok til at forskerne rakk å finne ut hvem de var.

Fotografen Julián Salazar dokumenterte seremonien. Nå ligger de fire igjen i fjellsiden der de ble gravlagt for over tusen år siden, et stykke fra den nye veien.