Det som skjedde utenfor Nukulaelae i 1863 begynte ikke med våpen, men med et løfte. Mannskaper fra peruanske fartøyer, blant dem Rosa y Carmen, gikk i land og ga inntrykk av at de kom i misjonens ærend. Øyboerne ble invitert om bord. Der ble de stengt inne under dekk.
Omtrent 80 prosent av befolkningen på atollen ble ført bort. De havnet i guanogravene på Chincha-øyene og på plantasjer langs Perus kyst, der de gravde og bar tørket sjøfuglmøkk som skulle selges som gjødsel til Europa og USA. Avleiringene var stedvis titalls meter dype, og støvet ødela lungene. Nesten ingen fra Tuvalu kom hjem. Da Peru etter diplomatisk press beordret hjemsendelse senere samme år, tok kopper og dysenteri livet av store deler av dem som var på vei tilbake, og noen skip førte sykdommen videre til øyene der de satte de overlevende i land.
Dokumentaren «The Stolen Laevans of Tuvalu: The Peruvian Slavery Nightmare» ble til gjennom dokumentarkurset ved Universitetet i Fijis avdeling for journalistikk og mediefag, i samarbeid med kaupulet på Nukulaelae — øyas valgte lokalstyre, som arbeider side om side med de eldstes forsamling, Falekaupule. Verdenspremieren gikk under kunstfestivalen Fakaapo Tuvalu tidlig i august. Fiji-premieren kommer i september, før filmen skal ut på internasjonale festivaler.
Rektor Shaista Shameem sier filmen er laget for et publikum langt utenfor Stillehavet. Statsminister Feleti Teo kaller den en påminnelse om de urettferdighetene folket hans ble utsatt for.
Filmen stopper ikke i 1863. Den følger generasjonene etterpå, og knytter tapet til det øya står overfor nå: havet stiger mot en atoll som ligger bare et par meter over det. Universitetet sier prosjektet skal bevare et kapittel av tuvalsk og stillehavsk historie, og bidra til den pågående samtalen om oppreisning.