I Vietnams gater er motorsykkelen mer enn et fremkomstmiddel; den er et levebrød, en familiebil og et mobilt kontor. For de fleste er overgangen til kostbare elektriske kjøretøy en fjern drøm. Bùi Văn Ga, en mann som tidligere har tjent sitt land som viseminister for utdanning, har valgt å vende tilbake til verkstedbenken for å løse dette dilemmaet. Han ser ikke de millioner av tohjulinger som et avfallsproblem, men som en eksisterende infrastruktur som kan foredles.
Systemet han har utviklet er en hybridløsning som kan ettermonteres på de eksisterende forbrenningsmotorene. Ved å kombinere hydrogen med bioetanol – utvunnet fra lokale avlinger som kassava og sukkerrør – reduseres utslippene radikalt uten at maskinen mister sin kraft. Det er en ingeniørkunst som handler om det muliges kunst, hvor man bruker det man har for å nå dit man skal.
Bak den tekniske bragden ligger en dypere forståelse for landets rytme. Ved å benytte seg av Vietnams etablerte forsyningskjede for bioetanol, knytter Ga sammen bondens avling og byboerens transportbehov. Arbeidet hans stopper ikke ved bygrensen; prosjektet omfatter også små, modulære kraftenheter som kan forsyne landbrukssamfunn med elektrisitet basert på fornybart hydrogen.
Det er i denne stillferdige foredling av det eksisterende at man finner den mest menneskelige formen for fremskritt. Bùi Văn Ga har ikke bare bygget en motor; han har bygget en vei som er bred nok til at alle kan bli med, uten å måtte forlate det de allerede eier. I laboratoriet i Da Nang lukter det ikke lenger bare av olje og eksos, men av den søtlige, skarpe eimen av brennende etanol – duften av en fremtid som allerede er her.