RoboCore Zambia er utviklet i Zambia og laget for å være rimelig. Tanken er enkel: Praktisk undervisning i realfag skal ikke være forbeholdt skoler som har råd til importert utstyr. Elever skal kunne bygge noe selv, ikke bare se på.
Mwepu bygget prosjektet i løpet av de tolv ukene det panafrikanske Yango-stipendet varte. Programmet samlet 24 stipendiater fra seks afrikanske land, som alle skulle utvikle teknologi forankret i sine egne lokalsamfunn. Det hele endte med en presentasjonsdag i Elfenbenskysten, der deltakerne la frem arbeidet sitt for et publikum. Juryen valgte Mwepus prosjekt.
Sjansen han nesten ikke fikk, kom etter hvert. Mwepu gikk på Chinika Secondary School og tok senere en bachelorgrad i realfag ved Copperbelt University i Kitwe, midt i landets kobberdistrikt. Universitetets innovasjonsverksted heter Mukuba UniPod, etter bemba-ordet for kobber. Det er et av campusverkstedene FNs utviklingsprogram har opprettet gjennom programmet Timbuktoo, med 3D-skrivere og arbeidsbenker for elektronikk, et sted der studenter kan gjøre idéer om til prototyper.
Mwepu har arbeidet der, og han har undervist og veiledet gjennom en rekke andre organisasjoner: FIRST, som arrangerer robotikkonkurranser for skoleelever, Africa Code Week, Asikana Network, American Spaces, Junior Medical Academy og Genius Education Zambia. Det er en lang liste for en ung mann, og den handler om det samme hele veien: å gi andre det han selv måtte lete etter.
«Da jeg vokste opp, var praktiske verktøy for realfag noe jeg bare så i videoer», sa han etter prisutdelingen. «RoboCore Zambia finnes for å tette det gapet.»
Prisen er på 1 500 dollar. Den kjøper ingen fabrikk. Men den gjør en idé fra en universitetsbenk i Kitwe til noe mer håndfast, og i et land der kobberet har formet både økonomien og navnet på verkstedet han arbeidet i, er det kanskje riktig at også robotene skal bygges der.
«Så den neste eleven som vil bygge noe, ikke skal måtte vente på sjansen jeg nesten ikke fikk.»