Rundt ham sto Durgham Hamadneh, Muhammad Mubarak og Muhammad Musaaadah fra generell kirurgi. Anestesien hadde Muhammad Al-Rawashdeh ansvaret for, sammen med turnuslegen Osama Bashtawi. De valgte laparoskopi: instrumenter og kamera gjennom noen få porter i bukveggen, i stedet for det store snittet inngrepet tradisjonelt krever.
Valget er ikke en formalitet. Væsken i en ekinokokkcyste bærer hundretusener av protoskolekser — kirurger kaller bunnfallet hydatidsand — og hver eneste av dem kan bli opphavet til en ny cyste dersom den kommer på avveie. En lekkasje kan også utløse anafylaktisk sjokk. Derfor pakkes feltet inn med kompresser dynket i saltløsning, cysten tømmes før den åpnes, og pasienten står på albendazol både før og etter. Nettopp fordi disse forholdsreglene er vanskeligere å garantere gjennom trange porter, kom laparoskopien sent til denne diagnosen; de første publiserte seriene er fra midten av 1990-tallet.
Smitteveien går ikke gjennom sauen, slik mange tror, men gjennom hunden. Echinococcus granulosus lever i hundens tarm og skiller ut egg med avføringen etter at dyret har spist infisert slakteavfall. Mennesket får eggene i seg via hender, vann eller grønnsaker og blir en blindvei for parasitten. I det nordlige jordanske høylandet, der småfehold er en del av hverdagen for over to millioner mennesker i Irbid-guvernementet, er sykdommen godt kjent. WHO regner den blant de neglisjerte tropesykdommene.
Sykehusdirektør Walid Al-Halabi oppsummerte utfallet nøkternt: mindre smerte, raskere restitusjon enn ved åpen kirurgi. Prinsesse Basma er et offentlig sykehus under Helsedepartementet og et av de viktigste henvisningsstedene for hele Nord-Jordan. At et slikt inngrep gjøres her, og ikke bare ved universitetsklinikken i samme by, er sykehusets egentlige poeng.
Kvinnen har fått navnet sitt holdt utenfor. Det som står igjen, er noen få arr i stedet for ett langt.