Resultatet ble en mobilapp bygd rundt måten Timoteo tar inn ting på. Appen gir ham tid, og den gjør læringen mindre frustrerende. Italiensk ble noe han kunne nærme seg i stedet for noe han måtte forsvare seg mot.
Historien ble fortalt i programmet O anche no på Rai 3, ledet av Paola Severini Melograni. Der ble farens drivkraft beskrevet som en personlig nødvendighet som ble til et undervisningsverktøy. Verktøyet kan også hjelpe andre nevrodivergente barn med å finne seg til rette i et nytt land. Også TGR Bolzano, Rais regionale nyhetstjeneste, har omtalt familien.
Byen gjorde oppgaven vanskeligere. Sør-Tirol har tre offisielle språk: tysk, italiensk og ladinsk. I provinsen som helhet dominerer tysk, men i Bolzano snakker omtrent tre av fire innbyggere italiensk. Skolene er delt i egne systemer etter språk. For et nyankommet barn avgjør skolesystemet hvilket språk undervisningen foregår på, og det andre lokale språket kommer i tillegg som obligatorisk andrespråk. For en gutt med autisme betyder det ikke bare ett nytt språk, men gjerne to.
Italia tok tidlig et annet valg enn mange land. Siden 1977 har barn med funksjonsnedsettelser gått i vanlige klasser i stedet for i egne spesialskoler, og loven fra 1992 gir dem rett til egne støttelærere. Som flyktning fra Ukraina har familien midlertidig beskyttelse i EU, og den gir barna rett til skolegang. Retten til å sitte i klasserommet er likevel ikke det samme som å forstå det som blir sagt der. Det gapet prøvde Lastochkin å lukke.
I Bolzano arbeides det også på andre måter. Det psykopedagogiske senteret Youmind, som hjelper barn med autisme, lærevansker og ADHD, forbereder et flersanselig klasserom. Der skal elever med særlige behov kunne slappe av og få ro når inntrykkene blir for mange.
Appen har ikke fått noe navn i omtalen. Den begynte ikke som et produkt, men som en fars forsøk på å møte sønnen der han var.