Utgravningen ledes av Mevlut Eliusuk, førsteamanuensis ved arkeologisk institutt på Karabuk universitet. Han sammenligner håndverket i gulvet med Zeugma — stedet ved Eufrat som ga tyrkisk arkeologi sine mest kjente mosaikkansikter. Sammenligningen er ikke tilfeldig valgt. Den sier noe om hva slags by dette var: hovedstaden i den romerske provinsen Paphlagonia, i en landsdel Roma ellers kjente for tømmer, buksbom og hester, ikke for storslagen arkitektur.
Byen bærer navnet til mannen som grunnla den. Etter at Pompeius hadde beseiret Mithridates VI av Pontos og satt Lilleasia sammen på nytt, i årene 64–63 før vår tidsregning, ble byen anlagt og oppkalt etter ham. Myntene fra stedet teller årene fra den grunnleggelsen. Ruinene ligger på og rundt haugen som kalles Zimbilli Tepe.
Basilikaen ble reist i andre halvdel av 100-tallet. Fra samme byggeperiode kom årets andre funn: et skulpturert Eros-hode, hentet ut av pastophorion, rommet der de liturgiske forberedelsene foregikk. Hodet er datert til rundt 150–160. Mosaikken i midtskipet er over halvannet århundre yngre, og mellom de to ligger byens omvending. Bygningen ble bygget om etter hvert som kristendommen tok over, og på 400-tallet var Pompeiopolis bispesete; biskopene derfra står oppført i deltakerlistene fra kirkemøtene.
Villaen ble bygget på 100-tallet og var i bruk helt inn på 500-tallet. Restaureringsarbeidet der går langsomt: av de 112 kvadratmeterne i tricliniet ble omtrent ti fullført i fjor. Kulturminister Mehmet Nuri Ersoy kunngjorde mosaikkfunnet og la til at arbeidet fortsetter — hele gulvet i midtskipet er ennå ikke fritt.
Taskopru har navnet sitt fra steinbroen over Gokirmak, og ligger rundt førti kilometer øst for Kastamonu sentrum. Over resten av Tyrkia er distriktet kjent for hvitløken sin, som har egen geografisk beskyttelse og er den viktigste eksportvaren. Utgravningen er stort sett det eneste andre som trekker besøkende hit. Lokalt kaller de stedet Svartehavets Efesos.