I Porirua lærer de eldste barna de yngste en sang om sin egen by

På trappen utenfor Pātaka sto elevene fra Aotea College og sang for de minste. Sangen het «Nau piki mai ki Porirua» — kom opp hit, til Porirua. Under seg hadde de hundrevis av tamariki som skulle lære den utenat.

Uken heter Te Wiki o te Reo Māori, og i år bar den overskriften «Ake, Ake, Ake — A Forever Language». Temaet var Te Reo Towns: en invitasjon fra språkkommisjonen Te Taura Whiri i te Reo Māori og Te Mātāwai til byer over hele Aotearoa om å slippe språket ut av klasserommet og inn i bibliotekene, markedene og parkene, der folk faktisk oppholder seg.

Porirua tok invitasjonen bokstavelig. Gjennom uken fulgte tospråklige Kindy Gym-timer, en spesialutgave av Story World på biblioteket i sentrum, waiata-samlinger for spedbarn og de som bærer dem, en omvisning i utstillingen på Pātaka og en verksted i poi-fletting. Fredag kveld hadde Pacific Night Market te reo-tema — i en by der 26,5 prosent av innbyggerne har stillehavsbakgrunn, den høyeste andelen utenfor Auckland, var det ikke et sidespor, men en selvfølge. Te Rōpū Kapa Haka fra Porirua College sang og danset gjennom det hele.

Ordfører Anita Baker deltok, det samme gjorde kulturrådgiver og kurator Te Rauparaha Horomona, og lokale skikkelser som Jarom Hippolite og Taku Parai.

Datoen er ikke tilfeldig. Uken inneholder alltid 14. september, fordi det var den dagen Ngā Tamatoa, Te Reo Māori Society ved Victoria University og studentforbundet Te Huinga Rangatahi bar Te Petihana Reo Māori opp trappene til parlamentet i Wellington, tjue kilometer sør for Porirua. De ba om at skoler med mange māoriske elever skulle undervise i språket. Femten år senere ble te reo Māori offisielt språk i New Zealand.

Tallene forteller to historier samtidig. Flere enn noen gang kan føre en samtale på språket — men blant māori selv har andelen knapt rørt seg på ti år. Det er den avstanden en morgen som denne skal krympe: ikke gjennom vedtak, men gjennom femtenåringer som lærer femåringer en sang om stedet de begge bor.

Arenaen bærer navnet til Te Rauparaha, høvdingen som ledet Ngāti Toa Rangatira sørover fra Kāwhia på 1820-tallet. Iwiens marae, Takapūwāhia, ligger fortsatt på vestsiden av havnen, en kort spasertur fra sentrum. Og bygget der flagget gikk opp heter Pātaka — etter forrådshuset på utskårne stolper, hevet over bakken for å holde maten trygg. Navnet ble valgt før noen kalte det symbolsk.