Det arkeologene har funnet, er restene av en fullstendig bydel knyttet til Hammam ibn Yusuf, den legendariske lederen for Hawwara-stammene. I midten av 1700-tallet skapte han et halvautonomt rike i Øvre Egypt, et landområde som strakte seg langs Nilen og ble drevet av store plantasjer med sukkerrør og korn. Men murene hans menn reiste i Al-Araki, ble plassert direkte oppå en langt eldre virkelighet.
Rett under gulvene i 1700-tallsbyen ligger en koptisk nekropolis fra den bysantinske perioden. Her har gravemaskinene og penslene avdekket en sjelden stratigrafi: fragmenter av koptiske tekstiler ligger klemt mellom leirstein og steinlokk. Det er et fysisk møte mellom to verdener som aldri kjente hverandre, men som nå deler det samme stykket land i den egyptiske ørkenen.
For Pierre Tallet og hans team handler ikke arbeidet bare om arkitektur, men om de menneskelige skjebnene som ligger igjen i støvet. Blant de 23 skjelettene som er hentet ut, finnes spor etter delvis mumifisering, en praksis der natronsalt og tekstiler ble brukt for å bevare legemet i overgangen mellom de gamle tradisjonene og den nye kristne troen.
Ved å studere disse levningene søker forskerne svar på de mest personlige detaljene i et menneskeliv: hva de spiste, hvilke sykdommer de bar på, og hvem de giftet seg med. Et enslig stykke vevd stoff, funnet ved siden av et barnekranium, vitner om en omsorg som har overlevd mer enn tusen år med skiftende herskere og sandstormer.