Det er noe traust over den europeiske sumpskilpadden, lokalt kalt sapoconcho — en padde med skall. Med sine karakteristiske gule prikker mot det mørke ryggskjoldet kan den leve i over seksti år dersom forholdene tillater det. Før det omfattende restaureringsarbeidet i Budiño begynte, ble disse individene hentet ut og flyttet i sikkerhet for å unngå anleggsmaskinene. Nå er gravemaskinene borte, den invasive vegetasjonen er fjernet, og vannet ligger igjen åpent og klart under den galisiske himmelen.
Området er mer enn bare et naturreservat; jordsmonnet her bærer på spor av mennesker fra den eldre steinalder, og dagens gjenoppretting knytter bånd til en fjern fortid. For at Emys orbicularis skal trives, kreves det helt spesifikke forhold: stillestående vann, rikelig med vannplanter og trygge steder for soling. At de nå kan svømme fritt her igjen, er det fremste tegnet på at våtmarkens helsetilstand er i ferd med å leges.
Arbeidet i O Porriño er en del av en større plan for å beskytte de sårbare ferskvannssystemene i regionen. Investeringene, støttet av EU-midler, har gjort det mulig å utvide våtmarken til det som snart skal bli 12 000 kvadratmeter med sammenhengende natur. For ordfører Alejandro Lorenzo og de fremmøtte barna var utsettingen en konkret påminnelse om at landskapet de bor i, også tilhører skapninger som krever tålmodighet og vern.
Mens krikkand og andre vannfugler allerede har begynt å ta i bruk de nye områdene, vil flere skilpadder som har vært i midlertidig forvaring ved restitusjonssentre, bli ført tilbake til Budiño i tiden som kommer. Det er en langsom prosess, men i sumpskilpaddens verden er tid en ressurs man har rikelig av, så lenge vannet forblir stille og klart.