Det som ved første øyekast ligner en endeløs skog av sjøgress, viste seg ved nærmere undersøkelse å være ett eneste individ. Forskere bekreftet gjennom DNA-analyser at hele sletten av Posidonia australis er en klon som har kopiert seg selv i førtifem århundrer. Men da vannet nådde uvanlige temperaturer, begynte denne eldgamle kjempen å gi etter. Wear var vitne til at en fjerdedel av engen døde hen, en flate tilsvarende Manhattan som ble forvandlet fra et karbonlager til en kilde for utslipp.
Midt i dette forfallet la Wear merke til en skapning som andre overså. Sjøpølsene, de langsomme og læraktige dyrene som lever på bunnen, trivdes der gresset døde. Han observerte hvordan deres utrettelige bearbeiding av sedimentene beriket grunnen og skapte forutsetninger for at sjøgresset kunne slå rot på ny. Der andre så en katastrofe, så Wear en mulighet for et samarbeid mellom menneske og natur.
Gjennom selskapet Tidal Moon har Wear nå satt i gang en systematisk restaurering. Metoden er like enkel som den er subtil: sjøpølsene høstes og foredles til trepang, et produkt som i århundrer ble handlet mellom urfolk og fiskere fra Indonesia, lenge før europeere ankom kysten. Inntektene fra dette salget går uavkortet tilbake til overvåking og pleie av habitatet. Det er en sirkel av gjenoppbygging der økonomien tjener økologien.
Når Michael Wear beveger seg over vannet, ser han ikke lenger bare et sår i landskapet, men den langsomme, nesten umerkelige vandringen til sjøpølsene over den mørke bunnen. Hans gjerning handler om mer enn bevaring; det er en aktiv handling for å opprettholde forbindelsen mellom jorden og de menneskene som har voktet den i titusener av år. I Shark Bay får den eldgamle kjempen nå hjelp til å puste igjen, hjulpet frem av en mann som forstod at naturens egne små hjelpere bar på løsningen.