De lærte å lese som voksne, og så kjørte de gjennom Lima med åpent tak

Epifanía Juanita Huamán Guevara, 58 år, lærte å lese for å styre sin egen økonomi. Hun var en av 80 elever mellom 20 og 80 år som mottok vitnemål for grunnopplæring og lese- og skriveopplæring på Teatro NOS PUCP i Lima. Bak hvert vitnemål ligger et liv der skolen kom sent.

Ved siden av henne sto Luciana Flores López, 60 år, en quechuatalende kunsthåndverker fra Cusco. Da hun var barn, fantes det ingen skole i landsbyen hennes. Det var ikke et spørsmål om vilje eller om penger. Det fantes rett og slett ingen skole å gå til.

Donato García Juan de Dios er 70 år. Han fullførte studiene mens han ble behandlet for kreft, og det var i rekonvalesensen at han lærte å bruke et nettbrett. Andre bruker sykdomstiden til å hvile. Han brukte den til å lære.

Lidia Mendoza Pacaya, 44 år, fullførte videregående skole i juli, og arbeidsgiveren hennes støttet henne underveis. Hun forteller at datteren hennes så hva moren fikk til og selv gikk tilbake til skolen.

Seremonien var arrangert av næringslivsbevegelsen Es Hoy og Fundación Dispurse gjennom programmene ¡EPA!, som står for Educación para Adultos, et eget leseprogram og nettverket Open Community Schools. Ved siden av dem driver det peruanske utdanningsdepartementet sitt eget spor for voksne, Educación Básica Alternativa, med fleksibel undervisning for alle over 15 år.

Mangelen er ikke jevnt fordelt. Analfabetismen i Peru rammer særlig kvinner på landsbygda og folk som har et urfolksspråk som morsmål. Ved folketellingen i 2017 var andelen kvinner som ikke kunne lese og skrive, omtrent tre ganger så høy som blant menn. Historier som den til Luciana Flores López er derfor ikke unntak. De viser et mønster.

Etter seremonien steg de nyutdannede og familiene deres opp på en Mirabus med åpent tak og kjørte gjennom byen. Første stopp var Huaca Pucllana, en pyramide av leire og adobe som Lima-kulturen bygde for mer enn tusen år siden. Byggherrene stilte de små, håndlagde teglsteinene på høykant i rader med mellomrom mellom seg, som bøker i en hylle. Arkeologene tror det var dette som gjorde at bygningen tålte jordskjelvene.

Bussen fortsatte langs kystpromenaden Costa Verde, videre til Parque Chino og til slutt til Parque del Amor på klippene i Miraflores. Der er benkene dekket av mosaikk av knuste fliser, og i mosaikken står det verselinjer om kjærlighet skrevet av peruanske poeter.

For de fleste av passasjerene var det første gang de kunne lese dem selv.