Sepulana er Leseles morsmål. Det snakkes hovedsakelig i Bushbuckridge-området i Mpumalanga, rundt Graskop og Pilgrim's Rest. Språkforskere og språkplanleggere har som regel regnet det som en variant av nordsotho, sepedi, og derfor har det ingen offisiell status. Det finnes ikke blant landets elleve offisielle talespråk. Lesele, som også sitter i styret for Wikimedia South Africa, sier det rett ut: Legger han arbeidet fra seg, vil trolig ingen andre ta det opp.
Kampanjen han har satt i gang, gjelder likevel mer enn hans eget språk. Gjennom Heritage Month, den sørafrikanske kulturarvmåneden, oversetter frivillige engelske artikler til de urfolksspråkene som har minst på nett. Verktøyet de bruker, Content Translation, viser kildeartikkelen ved siden av et utkast på målspråket og tar med lenker og kildehenvisninger av seg selv.
Tallene viser et misforhold som følger landets historie. Afrikaans har rundt 130 000 artikler, sepedi omkring 9 000. I folketellingen fra 2022 oppga 24,4 prosent av husstandene zulu som hovedspråk hjemme, mot 8,7 prosent for engelsk. Likevel er det på engelsk kunnskapen står skrevet.
Lesele mener ikke at et språk bare lever når det står på trykk.
«Et språk kan leve i samtaler, i sanger, i det en bestemor sier som ingen skriver ned.»
Men det som ikke skrives ned, kan forsvinne. Blant dem som prøver å hindre det, er Lindani Sikhakhane, som oversetter til zulu. Når nye frivillige nøler fordi de er usikre på engelsken sin, svarer han dem enkelt: «Konsentrer deg om ditt eget språk. Det betyr ikke at du må forstå engelsk. Bli med, og lær underveis.»
Lesele ser for seg noe mer enn et leksikon. En zulutalende skal kunne snakke zulu til ham, og han skal svare på sepulana, uten at noen av dem må ty til engelsk for å bli forstått.