Firo fra Mana Island: barndommen som ble til førstehjelp

Firo vokste opp på Mana Island i Mamanuca-gruppen, halvannen kvadratkilometer uten veinett, en snau halvtimes båttur fra Viti Levu. Barn derfra kommer seg til fastlandet på sjøen eller ikke i det hele tatt. I Class Seven flyttet familien til Lautoka.

Barndommen var hard. Hun har fortalt om vold i hjemmet og om overgrep, uten å gjøre det til en historie om seg selv. I et land der Fiji Women's Crisis Centre i sin nasjonale undersøkelse fant at nesten to av tre kvinner har opplevd vold fra en partner, er hennes erfaring ikke sjelden. Det sjeldne er hva hun gjorde med den.

Da Winston traff i februar 2016 — den kraftigste syklonen som er målt på den sørlige halvkule ved land — kostet skadene omtrent to milliarder fijidollar, en femtedel av landets bruttonasjonalprodukt. Nødhjelpsarbeidet varte i måneder og trakk et stort antall nye frivillige inn i Røde Kors' avdelingsnettverk. Firo var en av dem, og hun ble.

Siden har hun vært med på kurs, programmer og arbeid ute i lokalsamfunnene, og tatt ansvaret som helsekontakt for Lautoka-avdelingen. Leveregelen hennes er kort nok til å huskes midt i en krise: kan du hjelpe, så rekk ut en hånd. Og én ting til — at ingen skal måles etter hvor de står i livet.

Det er en linje som går tilbake til en forretningsmann fra Genève. Henry Dunant kom over slagmarken ved Solferino i juni 1859 og fikk landsbyboerne rundt seg til å pleie sårede soldater fra begge sider. Boken han skrev om det, og betalte for selv, førte til Den internasjonale Røde Kors-komiteen og den første Genève-konvensjonen. Fijis eget Røde Kors ble opprettet i 1954 og selvstendig nasjonalforening i 1971, året etter uavhengigheten.

Dunant organiserte naboer til å gjøre det som måtte gjøres. Halvannet århundre senere, i en by som lukter av sukkerrør og mølle, gjør Firo Kitiana det samme.