Han var åtte år da faren begynte å vise ham grepene. Faren fikk senere en delstatspris for santoor-bygging, og navnet fulgte med inn i sønnens hender. I dag bygger Dar rabab, santoor, saz-e-Kashmir, kashmirsk sitar, sikh-rabab og surnai — nesten alt på bestilling, til kjøpere i Jammu og Kashmir og i andre deler av India.
Instrumentene han lager tilhører i hovedsak Sufiana Mausiqi, Kashmirs klassiske repertoar. I det klassiske ensemblet står santooren sammen med saz-e-Kashmir, en strykeinstrumenttype som holdes oppreist mot kneet, den kashmirske sitaren, rababen og et par små kjelepauker kalt dukra. I flere tiår var Radio Kashmir Srinagar, i drift siden 1948, den institusjonen som holdt disse musikerne på lønnslister — og dermed også den som holdt liv i markedet for instrumentmakerne.
Sikh-rababen fører en annen linje tilbake: til Bhai Mardana, den muslimske musikeren som fulgte Guru Nanak. Bestillingene på den kommer i dag i stor grad fra en gjenopplivning av rababi-tradisjonen i Punjab og i den sikhiske diasporaen, som sender oppdrag til makere i Kashmir og Pakistan.
Morbærtreet er ikke tilfeldig valgt. Veden har jevn åring og god resonans, og den ligger normalt til tørk i et år eller mer før noen setter kniv i den — en ventetid som kommer i tillegg til de to månedene Dar regner på selve arbeidet. At treet i det hele tatt finnes i Kashmir i slike mengder, skyldes silken: morbær dyrkes først og fremst som fôr til silkeormer. Klangbunnen i en santoor er langt på vei et biprodukt av silkeindustrien.
Dette håndverket er levebrødet mitt. Det er ikke mange som tar det opp eller lærer seg denne kunsten.
Dar mener at dyktige håndverkere kan tjene godt på arbeidet, og ber om egne statlige ordninger og større institusjonell anerkjennelse for instrumentmakerne i Kashmir. Registreringen som avgjør tilgangen til delstatens håndverksordninger, håndteres av Handicrafts and Handloom-avdelingen i Jammu og Kashmir; Craft Development Institute i Srinagar ble opprettet i 2005.
Referansepunktet i det meste av det som skrives om yrket, er Ghulam Mohammad Zaz, som arbeider fra en liten butikk ved Zaina Kadal i gamlebyen i Srinagar. Han er åttende generasjon i familien i faget, og han sier selv at ingen kommer etter ham. I 2022 fikk han Padma Shri. Samme år døde Shivkumar Sharma i Mumbai, 84 år gammel — mannen som fra 1955 løftet den kashmirske santooren inn i hindustansk klassisk musikk og senere skrev filmmusikk til Silsila og Chandni.
Om instrumentene fortsetter å finnes, avhenger av at noen fortsatt tar seg to måneder til hvert av dem. I Narbal gjør én mann det. «Alle burde holde seg i kontakt med kunsten,» sier han.