Anakiz Uslu ble født i 1925, i en tid da folk på den anatolske høysletta beveget seg med oksekjerre, esel eller til fots. Tyrkia hadde ennå ikke noe sivilt flyselskap; det kom først i 1933, med fem fly. Uslu ble hundre år uten noen gang å ha sittet i et kjøretøy. Landsbyen hennes i Meram, drøyt tusen meter over havet, var verden hun kjente.
Ønsket om å reise til Mekka hadde hun båret på i tiår. Barnebarna ordnet det til slutt: umrah, den lille pilegrimsferden, som i motsetning til hajj kan gjennomføres når som helst på året. I september gikk hun om bord i et fly for første gang i sitt liv, nesten to tusen kilometer sørover.
Gud ga meg muligheten til å se Kaaba i denne alderen.
Det er tawaf — syv runder mot klokken rundt Kaaba — som krever bena. Den svarte kiswaen henger tung over steinen, og rundt den beveger mengden seg i en langsom, sammenhengende sirkel. Barnebarna sa etterpå at de kjente en egen stolthet ved å få bære henne nettopp der. Lykken lot seg ikke beskrive, sa de.
Uslu selv sa at det å se Kaaba var en stor glede for henne. Bildene fra reisen viser en liten kvinne foran den svarte terningen, omgitt av sin egen slekt.
Da hun ble født, var forventet levealder i Tyrkia rundt 35 år. Hun har levd tre ganger så lenge, og sett etterkommere i fire ledd. De som bar henne rundt Kaaba, var noen av dem.