De to hører til de mer enn 150 bøndene i Aceh som har dyrket koro pedang siden 2025. Bønnen tåler et klima i endring, og den gir mye. Ifølge rapporten fra Mongabay Indonesia høster man tre til sju ganger så mye av den som av den lokale soyaen. Til sammenligning har gjennomsnittsavlingen av soya i Indonesia de siste årene ligget på rundt 1,5 tonn per hektar.
Bak arbeidet står stiftelsen Rumoh Pangan Aceh, ledet av Rivan Rinaldi, som følger bøndene fra såing til høsting. Også Azanuddin Kurnia, fungerende leder for landbruks- og plantasjeetaten i Aceh, har uttalt seg om satsingen.
Behovet er stort. Tempe, den fermenterte bønnekaken som nevnes i et javanesisk manuskript fra rundt 1815, lages i dag nesten bare av soya, og mesteparten av soyaen kommer fra USA. Aceh står for bare 1,9 prosent av soyaproduksjonen i landet. Når prisene stiger på verdensmarkedet, merker tempemakerne det først. I februar 2022 stanset tofu- og tempeprodusenter over hele Indonesia produksjonen i tre dager i protest mot soyaprisene.
Fra åkrene i Aceh Besar går bønnene til Rumoh Tempe Nusa i Alue Naga, en kystlandsby i Banda Aceh som ble lagt i ruiner av tsunamien i 2004. Der arbeider Yusniar, Samiyati, Nurmawati og Jamilah. Skiftene deres er fleksible, fra to til fem timer, slik at arbeidet går an å kombinere med resten av livet.
Koroen krever mer tålmodighet enn soyaen. De rå frøene inneholder stoffer som må fjernes før bønnene kan spises. Derfor legges de i bløt, kokes og skylles om og om igjen, ofte over én til tre dager, før de blandes med den samme muggsoppen som brukes i vanlig tempe. Resultatet er en tempe som er mykere og har høyere fettinnhold enn soyatempe.
På en vanlig dag lager verkstedet mellom 155 og 165 tempeblokker. Når ernæringsprogrammer bestiller, kan det bli opptil 460.
Mot importtallene veier det lite. Men i Lamteuba står en hektar med sverdbønner der Ruhani før ikke hadde noen, og i Alue Naga har fire kvinner lært å lage tempe av en ny bønne.