Verkstedet ligger i utkanten av byen, i Budgam-distriktet, og det er ikke stort. Rundt et dusin mennesker arbeider der, blant dem lærlinger som Dar selv har tatt inn og lært opp. Alt formes og ferdigstilles for hånd: rabab, santoor, saz-e-Kashmir, kashmirsitar, sikh-rabab og surnai. Bestillingene kommer fra hele Jammu og Kashmir og fra andre deler av India.
Han er tredje generasjon i faget. Faren lærte ham grepene, og grepene er ikke blitt raskere siden. Dar sier at han kunne ha produsert mer, men at han ikke vil — kvaliteten tåler ikke farten.
Instrumentene han bygger, tilhører sufiana mausiqi, Kashmirs klassiske sufimusikk, bygd på melodiske modi kalt maqamat og rytmiske sykluser kalt talas. Den ble tradisjonelt spilt av små ensembler i private forsamlinger, ikke i konsertsaler. Santooren i et slikt ensemble er et trapesformet strengeinstrument som slås an med lette trekøller holdt løst mellom fingrene.
Lenger inne i Srinagar, i Zaina Kadal ved Jhelum, har familien Zaz laget santoorer i rundt to hundre år gjennom åtte generasjoner. Ghulam Muhammad Zaz, født i 1941 og i arbeid siden 1953, omtales som den siste som bygger santoor for hånd i dalen. Han fikk Padma Shri i 2023. Han har ingen etterfølger.
Anerkjennelsen har ellers gått til kashmirsk håndverk som helhet, ikke til dem som bygger instrumenter. Srinagar kom inn i UNESCOs nettverk for kreative byer under kunsthåndverk og folkekunst i november 2021, og World Crafts Council utpekte byen til World Craft City i juni 2024. Blant de GI-merkede håndverkene i Jammu og Kashmir finnes pashmina, kanisjal, valnøttutskjæring, papirmasjé og håndknyttede tepper. Musikkinstrumenter står ikke på listen.
Dar ber de unge om å lære faget. Få vil, sier han, og ber om at håndverkere som ham blir sett og støttet — før kunnskapen om hvilken morbærstokk som synger, forsvinner med dem som fortsatt kjenner den på hendene.