Hjulet har han konstruert selv, etter mønster av utstyret som ble brukt på bestefarens tid. Familien har vevd tepper i rundt 300 år, og kunnskapen har gått fra generasjon til generasjon. Selv navnet bærer yrket i seg. Al-Sawwaf betyr «ullarbeideren» og kommer av det arabiske ordet for ull, suf.
Familiefabrikken og lagrene ble ødelagt og brent under Israels krig mot Gaza. Ifølge al-Sawwaf brant 80 til 85 prosent av garnet og materialene. Noe av det han har igjen, ligger i et lager inne i området Israel kontrollerer. Garnet han arbeider med nå, ble importert før krigen. Det han har fått ut av ruinene, bruker han med enkle verktøy.
Verkstedet ligger nær Sanafor-krysset, ikke langt fra den såkalte «gule linjen». Israelske styrker trakk seg tilbake til denne linjen etter våpenhvilen i oktober 2025, og der står de fortsatt.
Mye av Gazas vevetradisjon kommer fra al-Majdal, byen som i dag heter Ashkelon og ligger om lag 25 kilometer nord for Gaza by. Vevere som ble fordrevet derfra i 1948, fortsatte arbeidet i Gazastripen. Mange av dem gikk etter hvert over fra tøy til tepper og matter.
Husseins far, Mahmoud Husni al-Sawwaf, er død. I 2019 var han 73 år, og han ble da omtalt som kanskje den siste tradisjonelle teppeveveren i Gaza. Etter blokaden i 2007 forsvant kjøperne på Vestbredden og i Israel. Faren solgte derfor mest til internasjonale hjelpearbeidere og turister. De fleste i Gaza hadde ikke råd til teppene hans, og billige importerte stråmatter hadde tatt over mye av markedet. Familien vevde på et håndreiet treredskap som kalles nol, så strømbruddene stanset aldri arbeidet. Den erfaringen kommer nå sønnen til nytte.
Nå er det mangel på tepper, matter og gulvtepper på markedene i Gaza. Ifølge al-Sawwaf koster de håndvevde teppene hans for tiden mindre enn andre gulvbelegg. Han har tatt inn flere av de tidligere ansatte fra fabrikken. Arbeidet under huset holder slik liv i familiens håndverk og gir inntekt til fordrevne arbeidere i nabolaget.