I gjørma i Manni står tolv par hender i rekke og planter Gabdaas ris

Ordningen har ingen kontrakt og ingen betaling. Jean Bourgou sier den enkelt: i dag hos deg, i morgen hos meg. Arbeidslaget flytter seg fra jorde til jorde gjennom regntiden, slik at hver husholdning får risen sin i jorda i tide. Samme sesong møtte rundt 40 unge frivillige opp for å plante åkeren til bonden Guibougou Dingaba.

For Gori Tindano, en ung bonde fra nabolandsbyen Siedougou som har drevet en flekk på 0,18 hektar i halvannet år, er dette selve forutsetningen. Uten de andre hendene ville han ikke dyrket ris i det hele tatt. Desire Lankoande sier at ordningen korter inn forsinkelsene og gir jevnere vekst. Albert Bourgou kaller det en ære å arbeide i svigerfamiliens jorder.

Regnestykket bak ordene er hardt. Utplanting for hånd er det mest arbeidskrevende leddet i risdyrkingen: mellom 25 og 40 dagsverk per hektar, rundt en fjerdedel av all arbeidskraft en risavling sluker fra jordarbeid til innhøsting. En maskinell planter gjør det samme på omtrent ett dagsverk. I Manni finnes ingen maskin. Det finnes naboer.

Jordet er det burkinske agronomer kaller bas-fond: en lavning som fylles av avrenning i regntiden, dyrket med enkle jordvoller eller helt uten vannkontroll. Over 153 000 av landets risbønder arbeider slike opparbeidede lavninger, nesten 130 000 dyrker dem uten opparbeiding.

Landet dyrker ikke nok ris til seg selv. Importen av polert ris steg fra rundt 350 000 tonn i 2015/16 til omkring 600 000 tonn i 2022/23 og dekker nær 60 prosent av etterspørselen. Det er tallene som avgjør hva et jorde på 0,20 hektar betyr for én familie gjennom en tørketid.

Praksisen har navn over hele landet. Blant moretalende heter arbeidslaget sosoaga, gjensidig hjelp mer allment songtaaba; hos bwa i vest koosin. Læreren Bernard Ledea Ouedraogo bygget Naam-føderasjonen direkte på slike landsbylag i 1967, og den vokste til rundt 600 000 medlemmer.

I Manni trengs ingen føderasjon. Det holder at noen åpner porten før daggry, og at dagen ender med et felles måltid. Mellom radene går praten, og latteren, mens gjørma slipper hendene motvillig.