Teamet satte sammen ett inngrep av to tradisjoner som ellers holdes fra hverandre: åpen kirurgi og kateterbasert teknikk, i samme operasjon. Først ble selve aortadelingen bygget opp igjen innenfra, med dekkede stenter, for å gjenopprette tilstrømningen. Deretter ble en Omniflow-protese lagt fra den ytre hoftearterien til knehasevenen. Til slutt en stent i den bakre leggvenen, som skulle lede det arterielle blodet nedover mot foten gjennom venesystemet — motsatt vei av all vanlig fysiologi.
Tanken er ikke ny. Allerede i 1881 foreslo fysiologen François-Franck å snu blodstrømmen inn i venene i et iskemisk bein, og i 1912 forsøkte Halsted og Vaughan det på en pasient. Gjennom det meste av det tjuende århundret ga metoden dårlige resultater og ble lagt bort. Først med kateterteknikkene på 2010-tallet kom den tilbake.
Selve ledningen som ble sydd inn i beinet, er heller ikke et rør av plast. Et polyesternett plantes under huden på en sau, og dyrets egne bindevevsceller legger kollagen rundt det i omtrent tolv uker. Så høstes det, stabiliseres kjemisk og blir til en protese. Den selges i Europa, Australia og deler av Latin-Amerika, men er aldri godkjent i USA — én grunn til at kombinasjonen fra Avellaneda vanskelig kunne vært gjentatt ved et amerikansk senter.
Sykehuset ligger i Sarandí, en bydel i Avellaneda like sør for elven som skiller Buenos Aires fra industriforstedene. Det drives av helsedepartementet i Buenos Aires-provinsen, ikke av staten, og tar ikke betalt av pasientene sine. Det var her, og ikke ved et universitetssykehus med eget forskningsbudsjett, at de to legene satte sammen delene.
Trainini sier at kombinasjonen av Omniflow-protese for venøs arterialisering og stent i den bakre leggvenen så vidt teamet vet ikke er gjort på denne måten før — utført ved et offentlig sykehus. Sirkulasjonen i foten kom tilbake. Beinet ble værende der det hørte hjemme.